I over fire hundre år har den vestlige sivilisasjonen valgt vitenskap som sin kilde til sannheter og visdom om livets mysterier. Allegorisk kan vi forestille oss universets visdom som ligner på et stort fjell. Vi skalerer fjellet når vi tilegner oss kunnskap. Vår stasjon for å nå toppen av fjellet er drevet av forestillingen om at vi med kunnskap kan bli "mestere" i vårt univers. Trylle bildet av den allvitende guruen som sitter på toppen av fjellet.
Forskere er profesjonelle søkere som smi stien opp på "kunnskapens fjell". Søket tar dem med inn i de ukjente ukjente i universet. For hvert vitenskapelig funn får menneskeheten bedre fotfeste når det gjelder å skalere fjellet. Oppstigning er asfaltert en vitenskapelig oppdagelse av gangen. Underveis møter vitenskap noen ganger en gaffel i veien. Tar de venstresving eller høyre? Når konfronteres med dette dilemmaet, bestemmes den retningen som vitenskapen velger, av konsensus mellom forskere som tolker de innhentede fakta, slik de forstås på den tiden.
Noen ganger går forskere i en retning som til slutt fører til en tilsynelatende blindgate. Når det skjer, står vi overfor to valg: Fortsett å plyndre fremover med håp om at vitenskapen til slutt vil oppdage en vei rundt hindringen, eller gå tilbake til gaffelen og revurdere den alternative veien. Dessverre, jo mer vitenskap investerer i en bestemt vei, jo vanskeligere er det for vitenskap å gi slipp på tro som holder den på den veien. Som historikeren Arnold Toynbee foreslo, klamrer det kulturelle - som inkluderer det vitenskapelige-mainstream - seg uunngåelig til faste ideer og stive mønstre i møte med påleggende utfordringer. Og likevel oppstår fra sine rekker kreative minoriteter som løser de truende utfordringene med mer levedyktige svar. Kreative minoriteter er aktive agenter som forvandler gamle, utdaterte filosofiske ”sannheter” til nye, livsopprettholdende kulturelle tro.
Du er de "kreative minoritetene" eller det jeg liker å referere til deg som Imaginal Cells som gjør endringer i vår verden. Hver av oss er “informasjon” som manifesterer og opplever en fysisk virkelighet. Å integrere og balansere bevisstheten om vår noetiske bevissthet i vår fysiske bevissthet vil styrke oss til å bli ekte skaperne av livserfaringene våre. Når en slik forståelse hersker, vil vi og jorden igjen få muligheten til å skape Edens hage.