Fra Beatles til Jesus har vi mennesker brukt de siste 2,000 årene på å høre og motstå kjærlighetsbudskapet. Nå som vitenskapen gjenspeiler eldgammel visdom i denne forbindelse, kan vi kanskje gi akt på budskapet. Ja!?
Takket være det nåværende paradigmet for vitenskapelig materialisme, tror de fleste av oss (om ikke bevisst enn ubevisst) at livet er et hundespisrotteløp, en alvorlig konkurranse der bare de som passer best overlever. Imidlertid forteller vitenskapen oss nå at dette darwinistiske synet er forvrengt. I virkeligheten overlever miljøene og utvikler seg som systemer. Uansett hva som hjelper til med å balansere systemet, trives det, mens det som ikke passer, ikke overlever. Dermed er det virkelige evolusjonære prinsippet overlevelse av de "passende".
Vi er alle celler i kroppen til en gigantisk superorganisme under utvikling som vi kaller menneskeheten. Fordi mennesker har fri vilje, kan vi velge å enten stige til det nye nivået av fremvekst eller, på samme måte som dinosaurer, falle langs veien. Liker det eller ikke, vår fremtid avhenger av valgene vi tar som art.