Vi har alle vært der - en situasjon og to personer som tolker dem helt forskjellige.
Ingen mennesker ser verden på samme måte. Jeg gir deg et enkelt eksempel. Jeg er et barn og i huset ved siden av meg bor det et barn med samme alder. Nå går jeg ut med moren min, og det er en slange i hagen. Og hun er livredd for slanger. Hun er redd og hun skriker. Og jeg som barn vet at moren min skriker betyr at det hun nettopp så ikke er bra. Så hva lærte jeg av moren min? At en slange er farlig.
Og så går slangen fra hagen min til hagen til naboen min. Men moren til naboen min er en zoolog eller biolog og hun ser slangen og hun sier "å for en fantastisk hageslange" og plukker opp slangen og håndterer den og sønnen hennes som er på min alder ser moren håndtere slangen og der er ingen frykt. Så det barnet, når det ser en slange, har en annen respons enn når jeg ser en slange. Så når vi begge ser en slange, blir jeg spent og redd, mens når han ser en slange, er han interessert og entusiastisk. Vi ser begge den samme slangen, men har helt annen oppførsel.
Hvorfor det? Måten vi lærer om livet på er ved å gi alt en verdi, enten det er bra, det er dårlig, det er trygt, det er skummelt. Så hvis vi noen gang ser den tingen igjen, har vi allerede en verdi, og denne verdien er basert på våre første erfaringer.